Tok jeg feil om skirenn og lavkarbo?

Noen av dere leste kanskje mitt innlegg om skirenn og lavkarbo, der jeg gikk hardt ut mot magasinet Birkebeiner’n. Så hardt at de trykket innlegget mitt i neste utgave av bladet – med svar fra deres kostholdsekspert. Nå sitter jeg her og lurer å om jeg har tatt feil…

Før denne skisesongen hadde jeg en plan. En ganske enkel plan, hvor jeg skulle spise steinaldermat med lite karbohydrater, minske min fettprosent, og gå mye på ski. Dette skulle gjøres helt uten sukker/sportdrikke, og lnge skirenn skulle gås uten oppladning av pasta flere dager i forveien slik jeg har drevet med før. Sesongen skulle avsluttes med ny rekord i birken, og det på bare vann. Denne prosessen skulle naturligvis dokumenteres her på bloggen i fornøyde ordelag med en god dose skryt. Den oppvakte leser har kanskje sett at dette har latt vente på seg.

Skisesongen startet tidlig for min del, og første skirenn ble Budorrennet 5. januar. Dette gikk ikke særlig bra, noe jeg skrev om her. Dog tenkte jeg at dette var en liten kneik jeg måtte gjennom, og jeg kjørte på videre i samme stil. Det ble flere renn: Vester-Gyllen i Asker, Trysil-Knut rennet, og Holmenkollmarsjen, alle disse ble gjennomført med kun vann før og underveis.

Men den planlagte suksessen uteble. Motivasjonen min gikk sakte med sikkert rett i dass, og kostholdet likeså. Det var ikke lenger steinaldermat som ble inntatt, og det var i alle fall ikke lavkarbo. Bortsett fra på de nevnte skirennene da.

Så hva var det som gikk galt? Jeg tenkte en del på det. Ettersom kostholdet sakte men sikkert fulgte etter motivasjonen, kan jeg jo konkludere med at jeg aldri klarte å bli fettadaptert. Ny sjanse for det til neste vinter. Og så kunne jeg jo alltid skylde på dårlig, feil, og mangelfull trening. Jeg har jo aldri vært noen atlet, og har ikke så mye greie på trening. Å spisse formen hører jeg folk drive med, men det aner jeg ikke hvordan man gjør. Og skiteknikken er jo også relativt klønete.

Men var det bare det? Eller kunne det tenkes at Birkebeiner’n hadde rett? At man ikke kan prestere skikkelig uten brød og pasta? At lavkarbo ikke passer  med treing og idrett?

Jeg leste litt i bøker og blogger, og spurte litt rundt i diverse diskusjonsgrupper om jeg hadde misforstått noe. Og ganske riktig viste det seg at det hadde jeg jo. Andre folk som driver med idrett og spiser steinaldermat eller LCHF, gjør visst ting på en litt annen måte: De spiser LCHF il vanlig, men kjører på med sportsdrikk under lange utholdenhetskonkurranser!

Det kan altså se ut til at jeg har gått glipp av en viktig detalj her. Skirenn på 4-6 mil er jo en veldig unaturlig ting å drive med for et menneske, så da krever det kanskje unaturlig føde også? (Mark Sisson anbefaler jo forøvrig folk å slutte med maraton og lignende.)

Syklisten Thor Ivar Doknæs vant visstnok Trondheim-Oslo på lavkarbo (ref. VOF nr. 1 3013). Men under oppvarmingen og gjennom rittet gikk det i karbohydrater (sportsdrikk). Det samme kan man lese hos Jonas Bergqvist. Han skriver at for en utholdenhetsutøver er det helt nødvendig med ekstra karbohydrater. Triatlonutøver Jonas Colting sier han spiser steinaldermat til vanlig, og anbefaler 6-8 tuber gel (for det meste sukker/karbohydrater) gjennom et maraton.

Hvordan jeg kan ha gått glipp av disse tingene vet jeg ikke, det virker så opplagt nå i ettertid. Jeg var kanskje litt for opphengt i denne fettforbrenningen. At det skal gå an å tilpasse kroppen sin til å bli en mye mer effektiv fettforbrenner. Kanskje var jeg så opptatt av dette at jeg ubevisst ignorerte alt annet.

Men betyr dette at jeg nå kommer til å trekke tilbake alt jeg har sagt om lavkarbo og idrett? Naturligvis ikke. Jeg står fortsatt for det meste jeg har sagt:

1. Hvis man minker tilstrekkelig på karbohydratene vil kroppen tvinges til å forbrenne mer fett. Å kunne forbrenne fett effektivt er en stor fordel i utholdenhetsidrett, da våre fettlagre er veldig store. Det er bare det at det kan være enda bedre å forbrenne karbohydrater i tillegg til fett på en hard og lang konkurranse. Som Bergqvist sier: Hvis man har to motorer: Hvorfor ikke bruke begge? (Merk her at en som spiser seg opp på pasta, vil ha insulinnivåer som blokkerer tilgangen til fettreservene, og sådan vil være avhengig av mer eller mindre konstant påfyll av sportsdrikk.)

2. LCHF og ketose er en ypperlig måte å redusere sin fettprosent på uten å miste muskelmasse. I en utholdenhetsidrett er det veldig praktisk å ikke veie mer enn man må. Se på løpere og skiløpere på tv. Små folk. Få av dem veier nok over 90 kg slik jeg gjør…

Jeg tror man kan trene både hardt og lenge på lavkarbo, men når det er konkurranse (som både er hard og langvarig) trengs det carbs. Men for å bli en slik effetiv fettforbrenner, må man kanskje være veldig streng på karbohydratene, det snakkes om optimal ketose. Jeg har aldri telt hvor mange karbohydrater jeg har spist, kanskje jeg må begynne med det.

Dette ble et veldig langt innlegg, så hvis du kom helt hit er jeg imponert 😉

10 responses to “Tok jeg feil om skirenn og lavkarbo?

  1. Jørn M. Vikse

    Litt i samme bås som deg her jeg Mr. Stoneage. Dog har jeg karbet opp under øvelsene, men ikke på trening. Men heller ikke jeg greier å bli helt fettadoptert. Begynner hardtrening før kroppen er fullt ut fettadoptert. Går på litt smell, og «sprekker». Nå har jeg vært litt på karbokjøret siden Birken, men startet på nytt etter påske. Godt hjulpet av en lyskebrokkoperasjon håper jeg nå å bare trene moderat noen uker for å bli helt fettadoptert. Kan ikke gi opp. Helsegevinstene med sukkerfritt er for store til det, og å slutte med trening er utelukket. Stå på….følger deg

    • Sant det, Jørn, vi må ikke gi opp. Sukker er avhengighetsdannende, og det er veldig fort gjort å skli ut. Tilgjengligheten på sukkerholdig mat og snop gjør ikke ting lettere.
      Jeg har også skjerpet kosthold nå etter påske, og startet dagen i dag med en times spassertur med bikkja før frokost bestående av varmrøkt makrell og fermenterte grønnsaker.
      Jeg kommer nok ikke til å slutte med trening, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å fortsette med birken. Jeg liker å gå langt på ski, men jeg vet ikke om konkurranseelementet trenger å være med. Vi får se.

  2. steinalderbroren

    Jeg husker da jeg kjørte mitt første forsøk på ren paleo i 7 uker før jeg løp Tokyo marathon i 2011. Jeg begynte løpet på vann, men etter hvert som energien ble lav falt jeg for en kombinasjon av vann og sportsdrikke (og til og med et halvt glass cola!) mot andre halvdel. Etter 7uker på paleo/lavkarbo, var det utrolig hvilket «sukker-kick» og energihopp dette ga! Tror det er liten tvil om at ved intens trening som varer utover 2 timer trenger vi påfyll av energi som vi kan ta opp og forbrenne umiddelbart. Effekten blir i tillegg enda bedre hvis man til vanlig spiser lavkarbo og har et stabilt blodsukker 🙂

    • Jeg skal prøve dette til neste skisesong. Jeg drakk forsåvidt sportsdrikk på birken nå, men da hadde kostholdet og treninge vært så dårlig at jeg i alle fall ikke var noen effektiv fettforbrenner.
      En observasjon jeg gjorde da jeg gikk skirenn på bare vann i vinter, var at de andre gikk fra meg etter hver drikkestasjon, men at jeg typisk tok dem igjen etterhvert. Dette var riktignok delvis forårsaket av at de ikke var forberedt på at noen vill ha vann, og brukte masse tid på å lete etter vannet mens jeg stod der og ventet… 😉

  3. Hva er fermenterte grønnsaker? Høres ekkelt ut!

  4. http://traningslara.se/sambandet-maximal-fettoxidation-och-prestationsformaga/ det ser ut til at det ikke er noen spesielt god sammenheng mellom fettoksidasjon og løping (blir vell ganske likt ski, sykkel etc). Faktisk har de med best fettoksidasjon dårligst resultater. Det er imidlertid store forskjeller. Det er flere usikkerhetsmomenter rundt studien, men den er likevel interessant.

    Jeg har hørt om flere som karber opp skikkelig rundt konkurranser og gjør det veldig bra, selv Colting og Ferry spiser langt fra noen ekstrem lavkarbodiett rundt konkurransert. Hadde jeg skulle fulgt ditt kostopplegg Øystein så hadde jeg kjørt skikkelig oppkarbing (med gode karbohydrater fra nøtter, bær, frukt og grønnsaker, ikke korn\sukker seff) i forbindelse med konkurranser for så å gå rett på lite karbo rett etterpå igjen 🙂

    • Takk for nok et godt innspill, Eivind! Det høres jo veldig rart ut at god fettforbrenning skal være et hinder, men det er jo mye som høres rart ut da. Jeg skal kjøre på med gode karbs litt før og under konkurranser til neste vinter – hvis jeg melder meg på noen. 🙂

      • Om det er noe hinder skal jeg ikke si, men resultatene sprikte i alle retninger, noe som tyder på at folk adapterer til en høyfettdiett på mange forskjellige måter og at noen kan drive idrett utmerket, mens andre vil slite. det kan også påvirkes av andre ting i dietten, kanskje spiste noen mer karbohydrater enn hva de hevdet? kanskje påvirket noen matvarer resultatet negativt? Vanskelig å si…

  5. Kanskje du kan finne noen studier rundt dette her:
    http://www.helsebiblioteket.no/
    Jeg hører også at flere «die-hard» lavkarbofolk kjører karbs ved konkurranser/løp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s