Lavkarbotull i Birkebeiner’n

Forsiden av siste Birkeberner'n

Siste nummer av Birkebeiner’n landet på dørmatta mi i går, og jeg ble veldig spent da jeg så at lavkarbo var tema. Skjønt, jeg hadde jo en mistanke om hva anbefalingene ville bli i bladet som tidligere har uttalt at «grovkarbo er svaret.»

Magasinet inneholder to artikler om kosthold, samt to sett med intervjuer. Artiklene og første intervjurunde er signert Birkebeiner’ns ernæringsfysiolog  Morten Mørland, mens de siste intervjuene er gjort av redaktør Kristin Roset.

Karbohydrater på alles lepperI artikkelen «Karbohydrater på alles lepper» får vi høre litt om hva karbohydrater er, hva de nordiske næringsstoffanbefalingene sier, og hva karbohydrater har med trening å gjøre. Mørland stiller seg bak abefalingene om 50-60% karbohydrater, og anbefaler seks karbohydratrike måltider per dag for å få i seg nok.

Videre skriver Mørland følgende om trening og kosthold uten karbohydrater:

Dårligere yteevne
Økt blodtrykk og puls
Svekket immunforsvar
Økt risiko for skade
Forlenget restitusjonstid

Symptomer:
Nedsatt konsentrasjon,
svimmelhet,
kvalme,
kald-svetting,
verkende muskler

I innholdsfortegnelsen står det at ernæringsfysiologen «har gått i dybden og funnet mange spennende svar.» Jeg må si jeg lurer på hva slags materiale han har  gått i dybden på, for disse svarene ligner ikke mye på det som står i bøkene jeg har lest om lavkaro.

Aprop0s svar, så stiller Mørland følgende spørsmål i ingressen: «Kan vi gi karbohydrater skylden for vektøkningen  i samfunnet?» Jeg kan ikke se at han svarer på dette.

Trene på lavkarboNeste artikkel har overskriften «Trene på lavkarbo?» og skal ta for seg forskning om lavkarbo. Her er det mye å ta tak i. For det første kaller han lavkarbo for «diett», mens alternativet kalles normalt «kosthold». Man får dermed et feilaktig inntrykk av at lavkarbo er noe man gjør i en kort periode.

Videre påstås det at fellesnevneren for lavkarbodiettene er at de har et høyt innhold av proteiner og fett. Dette tror jeg de fleste som spiser LCHF vil reagere på. For min egen del prøver jeg i alle fall å ikke spise mer proteiner nå enn hva jeg gjorde før. Kanskje Mørland har tatt ordet lavkarbo litt for bokstavelig? I såfall vil jeg anbefale begrepet «LCHF» (Low Carb, High Fat), som gir itt mer informasjon. Det er altså mengden fett vi øker, ikke mengden proteiner. Denne feiltolkningen av lavkarbo brukes så til å advare om stor økning i antall nyreskader.

Men det er også andre sykdommer vi visstnok vil pådra oss. Tykktarmskreft og hjerte- og karsykdommer venter på oss som spiser mer mettet fett og kolesterol enn anbefalt. Det er naturligvis ingen kildehenvisninger i artiklene (det er kanskje ikke så vanlig i slike magasiner?), men kanskje det dreier seg om denne studien, som også var omtalt i VG? Det påstås dessuten at vi skal få et svakere hjerte med lavkarbokosthold.

Mørland skriver så at lavkarbo-«diettene» fungerer fordi det er kalorifattige dietter. Og ikke nok med det, de er kalorifattige fordi de inneholder mye proteiner man blir mett av. Som nevnt over er jo dette feil, man skal ikke spise mer protein, men det stemmer trolig at mange ved å ha fokus på kosthold også vil unngå snop og småspising og således innta mindre energi. Dog er det ingen grunn til at lavkarbo trenger å være kalorifattig, fett inneholder tross alt over dobbelt så mye energi per gram som karbohydrater.

Forøvrig gir også fett en god metthetsfølelse, så det kan godt være at man på lavkarbo unngår å spise mer enn man trenger. Det opplyses også om at man kan miste 2,1 kg vann i starten av omlegging til lavkarbo-«diett». Det er sikert korrekt, men det forklarer ikke hvorfor folk går ned flere titalls kilo og kommer i normalvekt.

Men denne artikkelen skulle jo handle om trening og lavkarbo, og til slutt kommer det også noen ord om dette: Mørland skriver at folk som trener hardt eller konkurrerer er «avhengig av å hente karbohydrater direkte fra karbohydratlagrene ettersom det ikke er nok oksygen til å produsere energi fra reservene.»

Da jeg verken er lege, bilog eller ernæringsfysiolog skal jeg ikke uttale meg hvordan kroppen fungerer. Men det virker ikke som om forfatteren har hørt om en «fettadaptert» kropp. Dette er altså en tilstand hvor kroppen har tilpasset seg lite karbohydrater og klarer å benytte fettreservene direkte. For mye karbohydrater kan hindre dette. Dette kan Kenn Hallstensen mye om.

De beste om lavkarboEtter denne artikkelen følger en serie korte intervjuer kalt «De beste om lavkarbo.» Her blir fire indrettsutøvere spurt om hva de mener om lavkarbo. Alle fire er negative til dette. Hva med å spørre noen som spiser lavkarbo, f.eks. Björn Ferry eller Jonas Colting?

Alle vet at trening på mye karbohydrater og fulle glykogenlagre fungerer. Det er velutprøvd gjennom mange år. (Jeg har selv gått tre birkebeinerrenn på høykarbo.) Men det forundrer meg at Birkebeiner’n ikke gir lavkarbo en sjanse. Ingen av argumentene for lavkarbo blir presentert. Jeg klarer ikke å ta bladet seriøst når de presenterer kun én side av en sak.

Eksperter om kostholdEtter Mørlands tre innlegg, følger en kort sak fra redaktør Kristin Roset. Fire eksperter på kosthold er stilt to spørsmål; hva ville du spist før et turrenn på 4 mil?, og hvilken type mat gir deg energi i hverdagen?

Her overrasker Bikebeiner’n positivt ved å ta med Iver Mysterud! Mysterud er dr. philos i biologi, fagredaktør i Vitenskap og Fornuft, og en velkjent forkjemper for lavkarbo / steinaldermat. Mysterud svarer godt for seg, og forklarer hvorfor han spiser mye fett og lite karbohydrater. Hvorfor er ikke Mysterud spurt i de tre foregående artiklene?

19 responses to “Lavkarbotull i Birkebeiner’n

  1. Heisan, synes det er svært bra med diskusjon og forskjellige ytringar, og eg ynskjer å legge ut mulegheit for utveksling av dine og fleire sine meiningar rundt temaet på nettsida vår birkebeiner.no så snart arbeidsveka kan starte.
    Takk for henvendelse på mail og takk for at du fortel kva du trur på. Takkar også for kritisk vurdering av måten temaet vårt blei lagt fram på. Det tek vi med oss.
    Beste helsing Kristin Roset, redaktør Birkebeiner`n

    • Hei Kristin. Jeg synes du tar det veldig fint, spesielt med tanke på at innlegget mitt kanskje ble noe useriøst (i alle fall overskriften).

      Diskusjon på birkebeinersiden hadde vært veldig bra. Jeg tror mange har meninger om kosthold, og jeg tror mange er uenige i de offentlige kostholdsrådene.

      Øystein

  2. Ja, hvorfor ikke ta i bruk betegnelsen LCHF – kanskje med jevnlige forklaringer inkludert om hva — «HF» betyr. Hvorfor bruke det utvannede lavcarbo – som om vi her i Norge må «gå såå forsiktig fram» overfor befolkningen – er vi så mye mer både dumme, og ømfintlige enn vårt broderfolk – svenskene. Lavcarbo = (nesten 😉 ) hva som helst?

    God 1.søndag i advent, hilsen ragnhild

    • Jeg leste her forleden at hver fjerde svenske nå spiser lavkarbo. Kanskje det er blitt mer akseptert i sverige nettopp fordi de bruker betegnelsen LCHF og ikke lavkarbo?

  3. Nok en gang får folk som ikke har satt seg inn i lavkarbo eller paleo eller LCHF og som i hvert fall ikke har prøvd det på en seriøs måte over tid uttale seg som «eksperter». Alle som har trent på en eller annen form for seriøs lavkarbo over tid ser med en gang at dette ikke er en ekspert, men derimot en som er full av fordommer.

  4. Siden det er mange landsbrukspolitiske føringer som ligger til grunn for hele verdens kostholdsanbefalinger og man i stor grad bruker observasjonsstudier i forskning for å f.eks dokumentere at mettet fett er skadelig (når mange av de f.eks er svært inaktive, spiser mye sukker etc). Grovkarbo er jo et steg i riktig retning, men fokuset på at man er individer med ulike behov og ikke en flokk hvor alle må spise det samme mangler fullstendig. Ja, endel yter meget bra med mye karbo innen toppidrett, men det finnes også de som spiser lite karbo og yter bra. Når det gjelder inaktive er det åpenbart at svært mange av de kan redusere karboinntaket en hel del siden de ikke «brenner» det de inntar. Men om man aktivt skulle gått ut å anbefale det jeg nå sier til hele befolkninga så måtte man f.eks lagt om mye av landbruket i dag til grønnsaksdyrking, mer beitemark osv. Noe som ikke akkurat er gjort over natta. Logikken min tilsier at det burde vært sånn, men samtidig skjønner jeg at det pr dags dato ikke kan være sånn om alle skulle lagt opp til et bedre kosthold 😦

  5. Bra skrevet, Jeg er ikke noen idrettsmann men det er vel bevist nå at både kroppen og hjernen fungerer godt på LCHF. Hvor langt kan man løpe uten påfylling av karbohydrater? Ikke så mange km tror jeg. Disse «ekspertene» viser aldri til seriøse forskningsresultater. De satser på at folk stoler på dem når de kommer med sine faktoider.det fungerer jo dessverre.

    I historien har det aldri vært så mye sukker/stivelse som nå.
    Idrettsutøvere dytter i seg proteinpulver(inneholder mest sukker) og søt drikke uten stopp. Kanskje ikke så rart at mange toppidrettsfolk dør plutselig av hjerteinfarkt osv.
    Les her om mannen som løper 100 km på sild! Det skal i følge «ekspertene» ikke kunne gå. http://naturalnordic.com/diet/2011/10/22/2149/

    • Proteinpulver generelt inneholder ikke sukker, vet ikke hvor du har det fra. Mange inneholder søtningssmiljer som aspartam, stevia eller sucralose. Det jeg bruker mest, whey-80 (forøvrig et av Norges mest solgte) nøytral inneholder kun filtrert myseprotein og lecitin (for å hindre klumper). Det inneholder 3% laktose. Enkelte proteindrikker (ferdigblandede) inneholder derimot sukker, selv om de fleste inneholder søtstoffer istedet. At det ikke er paleo får så være, men jeg vet om flere på lavkarbo som bruker lignende proteinpulver. Proteinpulver basert på myse (som de aller fleste er) er bra siden det er et restprodukt fra produksjonen av f.eks ost og smør (flott utfylling ift lavkarbo) som i seg selv ikke har så veldig mange bruksområder. At det er unødvendig for mange er imidlertid er annet argument 🙂

      Man kan såklart løpe svært langt uten karbohydrater pga fett, dette er noe de færreste bestrider, og det finnes flere idrettsutøvere som uten tvil hevder seg bra på lavkarbo 🙂

      • Beklager, jeg må innrømme at jeg bare har lest på noen store bøtter med proteinpulver i et par butikker, De jeg så hadde fryktelig stort innhold av sukker,har ikke studert alle selvfølgelig.

      • Hvorfor bruker du egentlig protein pulver ? Vet du ikke at vi får mer enn nok protein gjennom kostholdet ? 0.8g per kg. kroppsvekt er nok. Spiser du mye mer enn det og da spesielt animalsk protein, ødelegger du helsa. Kreft og nyresvikt neste. Les denne:

        http://hpjmh.com/2012/12/08/protein-shakes-no-one-needs-them/

      • Helplantekost: Fordi jeg trener mye styrketrening. Det finnes mye forskning som viser at man må ligge opp mot 2 gram pr kg kroppsvekt for å få opptimal framgang. Ang nyreskader er det sprøyt. Dette gjelder de med eksisterende nyresykdom, man må ligge svært høyt over lang tid for at det skal ha noe å si. Jeg ligger på 1,2-1,4 gram pr kg kroppsvekt pr dag hvorav en stor andel utgjøres av myse som har svært mye leucin\BCAA. Pga det høye BCAA-innholden kan jeg legge meg noe lavere. Jeg spiser mindre kjøtt enn mange. Endel av proteininntaket utgjøres av erteprotein og nøtter (noe som burde passe deg fint). Hadde jeg vært sedat\lite aktiv hadde jeg klart meg fint med 0,8 gram, men trener man endel får man vesentlig bedre framgang med et høyere inntak (spesielt kilder med mye BCAA, de fleste vegetabilske kilder har svært lave nivåer av BCAA). Veganere\vegetarianere burde egentlig være takknemlige for at jeg og flere andre baserer deler av proteininntaket vårt på pulver da dette gjør at vi spiser mindre kjøtt, samt at vi bruker et i utgangspunktet like anvendelig produkt fra melkeproduksjon (myse) og dermed ikke belaster miljøet i større grad enn man gjør idag, etiske tanker rundt dyrehold osv.

        Ang nyrefunksjon:
        http://www.nutritionandmetabolism.com/content/2/1/25
        «While protein restriction may be appropriate for treatment of existing kidney disease, we find no significant evidence for a detrimental effect of high protein intakes on kidney function in healthy persons after centuries of a high protein Western diet. » Dette er en samlestudie hvor man har sammenfattet ca 100 studier gjort på protein og nyrefunksjon så den er temmelig bunnsolid.

        Ang kreft er det en observasjonskobling mellom tykktarmskreft og noen andre former ved inntak av mye rødt kjøtt, MEN, og det er et stort men: Med rødt kjøtt regner man da med blandingsprodukter med stoffer som f.eks natriumnitritt og en rekke andre stoffer som gjør det svært vanskelig å trekke noen konklusjon på hvorvidt rødt kjøtt i seg selv forårsaker økning av enkelte kreftformer, eller om det er tilsatte stoffer som gir risikoen. Pr dags dato har ingen samlestudier greid å trekke sikre konklusjoner her.

        Noe som er verdt å merke seg om man følger en veganerdiett\ikke spiser fisk\egg\melkeprodukter som vegetarianer er at det finnes svært få kilder til essentielle aminosyrer i planteriket. Soyaprotein, hamp og erteprotein er omtrent de eneste. Korn, nøtter og grønnsaker generelt er meget dårlige kilder, noe som gjør at man bør ligge betydelig over de 0,8 grammene du siterer da de tar utgangspunktet i blandingskost med noe kjøtt\egg\fisk\melkeprodukter som inneholder langt mer av essentielle og dermed gir et lavere behov i antall gram. Man overlever fint om man ikke spiser så mye av de essentielle og, men man vil ha en lavere muskelmasse enn man egentlig bør ha, og enkelte kroppslige funksjoner vil ikke fungere optimalt.

      • Eivind, siden du tror at planteprotein ikke er bra nok er du blandt de 90% av befolkningen som fortsatt tror på protein myten:

        http://hpjmh.com/the-big-picture/dispelling-the-protein-myth/

      • Helplantekost: Skrev et svar lenger ned som skulle stått her. Om du er uenig med meg så får du gi meg kilder på at en som trener aktivt har et proteinbehov som fint kan dekkes med 0,8 g\bw pr dag og oppnå optimal framgang? Linkene du har vist meg så langt viser ikke til forskning annet enn til en side som virker er veldig pro-vegan. De påstandene du kom med ang nyreskader, kreft etc har du ingen dekning for og jeg føler jeg har forklart deg godt nok hvorfor jeg bruker shaker selv om jeg godt kunne spist vesentlig mer kjøtt, egg, fisk etc og dermed greid meg uten dem 😉

  6. Denne Mørland har nok helt rett i at kroppen ikke kan benytte fett som energikilde ved anaerob trening. Mitokondriene, hvor fett omgjøres til energi, er avhengig av O2 for å fungere. Når det ikke er tilgjengelig, er eneste måten å produsere ATP (energi) i glykolysen, som skjer utenfor mitokondriene, i cytosol.

    I en konkurranse som Birkebeineren, er du dog svært sjeldent over anaerob terskel, og fettforbrenning vil derfor være problemfritt. Underveis i konkurransen, kan det dog være hensiktmessig å innta rask absorberbare karbohydrater, i form av glukose. Muskelcellene er ekstra følsomme for insulin under fysisk aktivitet, og utskillelsen av dette hormonet vil derfor være lavt selv ved inntak av glukose underveis.

  7. Helplantekost: Det er aldri blitt gjennomført studier som viser økt fare for nyresykdom ved høyt inntak av protein. Disse studiene er gjennomført på mennesker med allerede utviklet nyresykdom.

    Det er flere grunner til å ha et høyere proteininnta enn de 0,8 grammene du anbefaler. I et samfunn med økt antall overvektige, vil et høyere proteininntak være med på å motvirke dette. I tillegg vil økt inntak av proteiner gi bedre fremgang i forhold til trening.

    Denne bloggen du linker til, viser såvidt jeg kan se ingen dokumentasjon på studiene sine. Om det er studier som ligger til grunne for påstandene om 0,8 gram/kg kroppsvekt, driver forfatteren med «cherry picking» av studier. En samlestudie på inntak av proteiner og trening, viser at et inntak på 1,4 gr/kg kroppsvekt ser ut til å være nok. Inntak over 1,8 /gr/kg kroppsvekt har ingen effekt.

    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22150425

  8. jeg sier ikke at planteprotein ikke er bra nok, jeg sier at mange vegetabilske kilder inneholder lite essentielle aminosyrer og at man trenger . du kan ved å ta endel kombinasjoner av f.eks havregryn og brune bønner etc få det noenlunde balasert, men du må ha en betydelig større mengde protein enn gjennom det du får fra animalske kilder. for en som er sedat er som sagt ikke behovet det helt store og en mann på 70 kg vil trolig greie seg fint med f.eks 100 g av hver av følgende: havregryn,peanøtter, bønner, sopp, linfrø. om man trener endel må man imidlertid ha mer for optimal framgang. du kan såklart trene med mindre protein men det går utover resultatet…

  9. Tilbaketråkk: Skirenn på lavkarbo FAIL | steinaldermannen.no

  10. Tilbaketråkk: Birkebeiner’n svarer på mitt innlegg | steinaldermannen.no

  11. Tilbaketråkk: Tok jeg feil om skirenn og lavkarbo? | steinaldermannen.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s