Staten, kostholdsråd og propaganda

I gårsdagens Vårt Land kunne vi lese en interessant artikkel om statens kostholdsråd, propaganda fra diverse opplysningskontor, og hvordan disse ikke nødvendigvis passer sammen. Artikkelen anbefales, men jeg føler for å kommentere litt i tillegg.

I første setning snakkes det om «frukt og grønt.» Det er ganske utrolig hvor konsekvent frukt og grønnsaker omtales som en og samme ting overalt om dagen. Frukt og grønnsaker er altså ikke det samme, og da tenker jeg spesielt på innholdet av fruktose i frukt. For all del, frukt er sunt, men fem om dagen blir fort feil. Gå heller for grønnsaker.

Staten krever altså inn avgift fra bøndene for maten de produserer, og deler pengene ut til bøndenes interesseorganisasjoner, så de kan reklamere for sine produkter. Og «opplysningskontorene» er altså ikke statlige, selv om det kan høres sånn ut. Opplysningskontoret for egg og kjøtt eies av kjøttprodusenten Nortura.

Som vi kan lese i artikkelen passer ikke opplysningskontorenes anbefalinger alltid sammen med helsedirektoratets kostholdsråd. De anbefaler f.eks. mer kjøtt enn hva staten sier er sunt. To spørsmål melder seg hos meg: Er det riktig av staten å kreve inn slike avgifter og fordele pengene videre? Og er det riktig i det hele tatt av staten å gi råd om kosthold?

Som vi vet, har staten i en årrekke anbefalt å spise mindre fett (og spesielt mindre mettet fett), selv om det har vist seg å være basert på dårlig forskning som ikke holder mål. Var det så lurt? Vi har definitivt blitt tjukkere av det, og folkesykdommene har blitt mange. Det virker ikke som om artikkelforfatterne har fått med seg dette.

Til slutt må jeg legge til at jeg generelt sett er enig i at mange spiser for mye kjøtt og for lite grønnsaker. Men kanskje også for lite fett og for mye frukt.

7 responses to “Staten, kostholdsråd og propaganda

  1. Når det gjelder fem om dagen, så heter det at helst bare to av de fem porsjonene skal være frukt, og resten grønnsaker.
    Jeg for min del syns absolutt at staten burde gi kostholdsråd, siden folkehelsen faktisk angår alle. Jeg er helt enig med deg i at vi nordmenn spiser altfor mye kjøtt, og jeg skulle virkelig ønske at staten gjorde mer for å få senke nordmenns kjøttinntak. Ikke bare er det dårlig for helsen, men høyt inntak av animalske produkter er også veldig dårlig for miljøet og for rettferdig fordeling av ressurser. Såvidt jeg har fått med meg, har Børre statseide kantiner begynt med kjøttfri mandag o.l., men det er fremdeles altfor mange nordmenn som ikke vet hvor mange fordeler det er ved å kutte ned kjøttinntaket både for seg selv og verden.

    • Nå kjenner ikke jeg til Børre statseide kantiner, men kjøttfri mandag er sikkert fint. Spesielt om man kan få litt fisk i steden for kjøttet.

      Når det gjelder å redde verden ved å spise mindre kjøtt, så er jo det greit nok innen rimelighetens grenser, men jeg har noen andre forslag. Hva om vi heller kunne spise f.eks. verpehønene når de ikke lenger legger nok egg? De stakkars hønene blir jo gasset i hjel og kastet! Samme med kje-kjøtt. La oss heller spise det.

  2. Takk for at du delte denne artikkelen !! Veldig interssant. Med denne politikken vil aldri statens sine kostholdsråd bli oppnådd. Jeg ble mest forskrekket da jeg så at det var det såkalte ‘oppsyningskontoret’ for egg og kjøtt som ga ut undervisnings materiellet i skolen. Dette er jo like gale som i USA. Guttungen har denne kokeboken. Det er kun en rett som ikke har animalsk føde og det er frukt salat.

    Du har helt rett. Frukt og grønt blir alltid nevnt som om det er det samme. Jeg kom over noe som heter ANDI (Aggregate Nutrient Density Index) her om dagen som klassifiserer næringsinnholdet per kalori i mat:

    http://www.drfuhrman.com/library/andi-food-scores.aspx

    e.g Grønnkål = 1000 Cola = 1

    Det er ikke tvil om at grønnsaker er mer næringsrike. Men enkelte frukter som jordbær, blåbær, druer, granateple og appelsin kommer også ganske høyt opp i alle fall i forhold til animalsk føde der den beste er reker med tallet 36….

    • Vi er i alle fall enige i at mye grønnsaker er bra for kroppen. Bortsett fra det, mener jo jeg at kjøtt er sunt og godt og en viktig del av det det menneskelige føde, men for all del, det er mulig å overleve som vegetarianer også.

      Noe som irriterer meg med disse opplysningskontorenes reklamekampanjer, er at de alltid snakker om «renskåret» kjøtt. Dette er jo ikke bra i det hele tatt. Det høres jo fint ut, men det betyr at man har skåret vekk alt det gode og sunne fettet. Og innmat og beinmarg og slikt er det jo ingen som spiser lenger. Veldig synd, for det er sunt og godt og bra for miljøet å bruke hele dyret.

      • Helt enig. Ut i fra et miljø perperspektiv bør man absolutt spise hele dyret og ikke bare kjøttet. Dersom man bare spiser kjøttet kan man lett få i seg altfor mye animalsk protein. Og det er jo ikke bra.

  3. Jeg vet ikke om jeg synes staten skal komme med kostholdsråd, for det er hipp som happ om de faktisk er gode. Hvis det skal brukes bort tid og skattepenger på slik, så må i alle fall påståeligheten bli langt mindre. De fortsetter jo å anbefale masse brød o.l. samme hva som kommer frem. Bare se hvor mye bedre mange blir uten brød, slik som steinaldermannen. Om vi spiser for mye kjøtt vet jeg ikke. Vi spiser sannsynligvis for lite frukt og grønt, og for mye korn, melkeprodukter og sukker. Det tror jeg er et mye større problem for folkehelsen.

  4. Interessant artikkel. Landbrukspolitiske hensyn står alltid sterkest i ernæringsanbefalingene selv om de heter seg å skal bedre folkehelsa. De fleste er vell enige om at man bør spise mer fisk, grønnsaker og helst drikke vann. Mange innen lavkarbo synder ift at de spiser mye mer kjøtt enn før, sluntrer unna grønnsakene og fisken (ihvertfall gjorde store deler av de jeg kjenner\kjente som kjørte\kjrøer lavkarbo dette). Steinalderkost\lavkarbo kan være nesten fullt forenelig med statens kostråd etter de nye retningslinjene. De skriver ikke noe om begrensning ift fett lenger, bare at de helst skal være enumettet. Å f.eks bruke bremykt\kokosolje til stekning, mens man bruker kaldpresset raps\oliven\hamp\linfrøolje i kalde\maks koketempretter. En solid porsjon havregrøt iblandet f.eks blåbær, lettrømme og hakkede nøtter gjør at du fyller fullkornskvoten og samtidig ikke får i deg så alt for mye karbo.

    Eksempel på lavkarbo ala statens anbefalinger:
    Frokost:
    1 egg
    100 gram røkt laks
    100 gram tomat\agurk oppskåret med olivenolje på toppen.
    5 KH 25 P 20 F

    Lunsj:
    Havregrøt med 70 gram havre
    50 gram hakkede mandler
    1 dl lettrømme
    100 gram blåbær
    55 KH 25 P 35 F

    Middag:
    Gryterett
    400 g kyllingkjøttdeig stekt i litt bremykt
    1 boks hakket tomat
    1 løk
    1 grønn paprika
    20 ml kaldpresset olivenolje
    Krydder etc
    30 KH 65 P 65 F

    Kvelds:
    Sopp\skine stekt sammen
    100 gram smårettskinke
    100 g sopp stekt i bremykt
    10 ml kaldpresset rapsolje
    100 gram vannmelon til dessert
    10 KH 20 P 20 F

    Oppsummering:
    100 KH 135 P 140 F ca 2200 Kcal og 18% KH 25% P og 57% F.
    Moderat lavkarbo vil nå jeg si og ingen kan «ta» deg for det 🙂 Litt mer mettet fett enn anbefalt (noe man lett kan «fikse» selv om det ikke bør fikses), men ellers innenfor kravene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s