The Biggest Loser – er det genene som bestemmer?

DNA

Free image courtesy of FreeDigitalPhotos.net

Kom over en episode av dokusåpen The Biggest Loser på TV Norge. Sikkert en gammel episode. Deltakerne var i Texas – hvor visstnok nesten 75% av alle innbyggerne er overvektige. Uansett, det var en samtale mellom en deltaker og en dame fra Texas som gjorde inntrykk på meg.

Denne damen fra Texas – hun var kanskje tredve – fortalte at hele familien hennes led av fedme, type 2 diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og andre problemer. Dette var tilfellet både på hennes mors og fars side. De to var sårt enige om at hun hadde det verre enn de fleste andre, siden hun hadde dette i genene.

Er det virkelig slik? Er det genene som bestemmer? Er det virkelig slik at vi blir tjukke og får alle disse sykdommene hvis vi har dette i genene våre?

Eller er det heller slik at det er maten vi spiser som er årsaken?

Hva mener du?

11 responses to “The Biggest Loser – er det genene som bestemmer?

  1. Ja det er arvelig, men dog ikke genetisk.
    Det som er arvelig er hva vi har lært oss å spise.
    Vi lager gjerne det vår mor lagde. Det er det vi liker og det vi kan. Er man oppvokst med havregrøt og grovt brød er det det man foretrekker som voksen. Om man derimot bare har spist loff, nugatti og pizza er det det man kan og det man vet.

    Også mengden på tallerkenen er arvelig.
    Mor fyller tallerkenen etter eget øyemål og gir til småttet. Kjenner på fingeren, «plass til litt til».

    Jeg har kjenninger der hele familien er overvektige. Når tre personer skal ha middag går det med 2 poser bernaisesaus. Her i huset lager jeg en pose til 5 stk og det er alltid mer igjen. Sammen familie «liker ikke grønnsaker»…
    Denne familien mener og at det er genetisk, ja man kan undre….

    • Mengden og typen mat er helt klart «arvelig» ja. 🙂

    • Steinalderbrore

      Helt klart et foreldre-ansvar, men med dagens (og gårsdagens) offisielle kostholdsråd, er det heller vanskelig å legge skylden på foreldre. Men vokser man opp med et sunt kosthold og et sunt mentalt forhold til mat, har jeg stor tro på at man tar med seg dette videre gjennom resten av livet.

  2. Både og… Mark Sisson har skrevet flere ganger om dette i sin blogg Marks daily Apple; man kan saktens være genetisk disponert for diabetes, fedme etc, men det er kostholdet ditt som avgjør om disse genene «slår seg på» eller forblir inaktive. Jeg synes det høres betryggende ut. Man kan selv styre og avgjøre sin egen helse ved hva man velger å putte i kroppen, og ingen behøver å være «fortapt» selv om man har fått dårlig arv sånn rent genetisk sett.

    • Dette er også min oppfatning, Camilla. Om vi alle hadde spist den type mat som vi har utviklet oss til å tåle gjennom millioner av år, tror jeg vi hadde sett svært få tilfeller av disse sykdommene. Med dagens fettskrekk og overflod av karbohydrater, er det ikke rart at det går galt for mange.

  3. Man kan for eksempel se på Japanere som flyttet til USA. 1. generasjon spiser stort sett det samme som i hjemlandet og er slanke. 2. generasjon spiser mer av ‘Standard American Diet’ (SAD) men også retter fra hjemlandet og er fetere. 3. generasjon er nesten helt konvertert til SAD og er like feite som amerikanere generelt. Så… det eneste vi arver er ‘dårlige’ matvaner…

  4. Man arver anlegg for diabetes 2, men livsstilen avgjør i stor grad om man utvikler det. Samtidig er endel overvektige «immune» og kan på tross a sykelig overvekt, et kosthold med masse raske karbs, inaktivitet ha perfekt blodsukker år etter år, har selv truffet flere av de, selv om de fleste desverre befinner seg på den andre siden. Overvekt i seg selv er en stor markør for diabetes 2, men faktisk er 2 av 10 normalvektige. Mye raske karbohydrater, spesielt sukker er ikke bra, og har svært uheldig virkning på fasteblodsukkeret. Å følge norske kostanbefalinger til punkt og prikke vil nok være til hjelp for endel som i utgangspunktet har et rævva kosthold (heldigvis er %-anbefalingene borte i siste revidering, så nå kan man spise lavkarboish med myndighetenes velsigelse). Imidlertid vil lavkarbo, steinalderkost, lavGI-kost være betydelig bedre (gjerne en sammenblanding av disse).

    En studie som nylig ble publisert viste at man ved å gå en rolig tur om dagen kunne oppnå solide endringer i fasteblodsukker, selv om man definitivt bør legge om både kosthold og aktivitetsnivå. Man trenger ikke trene, bare det å gå de 1 km til butikken istedet for å kjøre, gå trappa istedet for heisen, sykle istedet for å ta bussen osv og man har bidratt mye. Av de jeg har truffet med DB2 blir jeg faktisk mest skremt over inaktiviteten da de fleste har et «typisk norsk kosthold» med litt for mye sukker, litt for mye brødvarer og litt for lite raske karbs. Om man i tillegg er villig til å trene så vil styrke + utholdenhetstrening utgjøre svært mye. En av mine pasienter tok blodsukker før og etter 10 min lett styrketrening. Det gikk da ned fra 6,5 til 5,5, noe som sier hvor lite som skal til. D-vitaminmangel, melatoninmangel, miljøgifter og sikker mange andre ting bidrar også til økt risiko for DB2. Kan gjerne komme med kildene hvis ønskelig, men tar litt tid å finne alle 🙂 Genene er ikke årsaken, men de kan være en av flere faktorer som bidrar.

    • Gode innspill, Eivind. Jeg tenker at jeg er glad jeg har funnet et supert kosthold i relativt ung alder, og at jeg er glad jeg har en hund jeg må gå tur med og en jobb jeg kan sykle til i blant.

  5. Man lærer seg til å få kostholdsvaner av foreldrene. Jeg tror problemet er at foreldrene ikke spiser sunt og ikke beveger seg og gjør dette til en vane for barna også, og dermed ruller ballen gjennom generasjoner. Alle kan gå ned i vekt og holde seg der hvis de bare vil. Regnestykket er enkelt, forbrenn mer enn du spiser…. Altså, men må bevege seg mer, før det går så galt at man ender opp med type 2 diabetes osv…

  6. Ja, det er arvelig. Dårlig miljø er i stor grad genetisk. Mange flere enn damen fra Texas vil oppleve å bli syk av gluten og melk, som er vår tids mest langsomtvirkende gift. Å endre kostholdet er helt essensielt for bedre helse. Les mer her: http://npif.no/

    • Øystein Garnes

      Spennende side. Må man spise masse gluten og drikke masse melk før man tar en slik peptidtest?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s