Diettprat i Aftenposten

Aftenposten 2012-09-08

Diettprat i Aftenposten i dag

Dagens utgave av Aftenposten har en sak om dietter på forsiden. Kun en av ti stoler visstnok på statens råd om kosthold.

Aftenposten tar for seg fire populære dietter/kosthold, og har pratet med forskere og brukere, samt Helsedirektoratet.

Jeg følte meg noe truffet av denne forsiden, så jeg måtte kjøpe den og finne ut hva alt oppstyret handlet om.

Artikkelen er skrevet i forbindelse med at SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge har publisert en rapport kalt Spis deg sunn, sterk, slank, skjønn, smart, sexy… – finnes en diett for alt?

Hun skriver blant annet i sin konklusjon at «Det å forandre og forbedre kroppen gjennom maten vi spiser er blitt et forbruksfelt som krever en hærskare av produkter og tjenester.» Jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i det, det var ikke så mange produkter og tjenester i steinalderen. Jeg antar hun her sikter til den populære trenden «supermat».

Aftenposten lørdag 8. september 2012

Innlegg om dietter i Aftenposten.

Supermat er i følge Aftenposten «Matvarer fra alger, bær, røtter og andre råvarer med ren, høykonsentrert næring tørket eller i pulverform.» I avisen har de intervjuet en stakkar som drikker fem flasker med supermatpulver blandet med vann hver dag. Han forklarer at han gjerne bruker 6000 kr i måneden på dette pulveret. Han jobber selvsagt med supermat, så dette er nok god reklame for forretningen.

Videre er det en seksjon om Raw food – mat som ikke er varmet opp over 42 grader. Også her har Aftenposten spurt en som jobber i bransjen, og han er selvsagt frelst. «Rå mat gir rå muskler» påstår kaféverten. Ikke noe galt med litt rå mat altså, men man skal huske på at oppvarming av mat frigjør både energi og næringsstoffer i maten, og gjør det lettere for oss å fordøye den, så det der med rå muskler kjøper jeg ikke helt. Men lykke til med kafédriften uansett.

En kafégjest nyfrelst på rå mat er også intervjuet, og hun sier at det meste har blitt bedre, inkludert magen, humøret, søvnen og treningen. Jeg synes det er flott at hun har blitt så mye bedre, men jeg mistenker at det kan ha noe å gjøre med definisjonen av Raw food å gjøre. Her er nemlig sukker, kornprodukter, ris, gjær og melk bannlyst, i følge Aftenposten. Da er man jo godt på vei, og jeg vil påstå at man trygt kan koke eller steke noe av maten sin så lenge man kutter ut alt det der. Det ligner jo litt på lista mi.

Helsedirektoratet er skuffet over at så få har tillit til deres råd, og mener vi har et slankefokus, og ikke har langt nok perspektiv. Vel, mitt perspektiv er på omtrent to millioner år med evolusjon, og handler ikke om slanking – selv om jeg har blitt en del slankere siden jeg la om kostholdet.

Videre sier Helsedirektoratet til Aftenposten at de er bekymret hvis folk virkelig  går bort fra grove kornprodukter og fiber. Er det ikke rart hvordan folk alltid setter likhetstegn mellom grovt brød og fiber? Nå skal jeg ikke snakke for de andre trenddiettene her, men min steinalderkost inneholder i alle fall mer grønnsaker (og dermed fiber) enn jeg noen gang har spist tidligere.

Så kanskje er vi blitt en nasjon av mathysterikere da. Men statens råd kan se ut som et knippe råd som er laget for å beskytte industrien, korn- og melkeprodusentene heller enn råd som er laget for å fremme helsa. Jeg tror det at vi har god råd, er høyt utdannet og har tilgang til Internett, har ført til at fler og fler stiller spørsmål til statens kostholdsråd. Og selvsagt at vi ser at flere tiår med råd om lite fett og mye korn har ført til en feitere befolkning og en rekke livsstilssykdommer. God lørdag!

14 responses to “Diettprat i Aftenposten

  1. Et utrolig bra innlegg!

  2. Ditt poeng med at myndighetenes råd er basert på å beskytte landbruket, og annen matindustri, for ikke å snakke om farmasi-industrien, er etter min mening en «understatement».

    Hva mener du om debatten som har oppstått nå de siste ukene, etter Forbrukerrådet har slaktet dagligvarekjedene for dårlig merking. Får folk øynene opp for at «what you see is not what you get»?

    • Jeg er veldig glad for at det settes et søkelys på dette. Matfatet vårt blir bare mer og mer forurenset av sprøytemidler og tilsetningsstoffer, og produsenter og butikkjeder lurer oss med feil og mangler på etikettene. Jeg tror fokuset som nå rettes mot dette lureriet vil føre til en noe mer segregert dagligvarehandel. Mange vil fortsatt velge det billigste, mens de som har råd til det vil velge rene, økologiske råvarer og produkter. Jeg liker veldig godt Rema 100 sin merking av f.eks. kylling, hvor de skriver på forsiden hvor mye saltvann de har pumpet inn. Dette gjør det svært lett for meg å velge det vekk til fordel for et ekte produkt.

      Forbrukerrådets liste over feil og mangler (eller juks og fanteri?) ga meg forøvrig en vond smak i munnen. Se fra side 8 her

  3. Hei Øystein – bra side! Selv er jeg utmattet av alle meningene om mat. Forbrukerrapporten treffer spiker´n på hode med:
    «Mat er et vanskelig tema. Det er mye følelser knyttet til mat»
    Dermed er det også mye som sies og menes. Bra du kjenner etter selv hva som funker for deg. Til syvende og sist er det det som gjelder, – å lytte til egne signaler. Et paradoks er jo at en nøtteallergiker kan DØ av å spise nøtter, mens jeg kan mofse i meg med et smil. Det er mao ingen fasit.
    Egentlig så er denne meningskarusellen ikke så ny heller. Jeg husker da jeg var liten var melk så sunt så sunt ifølge ekspertene. Så ble melk kreftfremkallende noen år senere. Nå er det visstnok sunt igjen. Tror jeg…

    • Skjønner at det kan bli litt vel mange meninger. Selv pleide jeg ikke være veldig opptatt av matkvalitet. Jeg var altetende, og kanskje mer opptatt av å få mest mat for pengene. Det fungerte ikke i lengden, jeg fikk problemer med magen.

      Om melk er sunt er vanskelig å si, det ser ut til at noen tåler det godt og andre ikke. Men jeg synes det er bra at man forsker videre på slike ting. I hele livet trodde jeg f.eks. at man ble tjukk av fett, og fikk hjerte- og karsykdommer av mettet fett, men så viser det seg nå at det er bare tull, og basert på juks og dårlig forskning.

    • Jeg så i en av lokalavisene her borte i «these United States of Americas» at antallet peanuttallergikere har økt drastisk her. Hva kan være årsaken til dette? Jeg mistenker at barna får i seg mere ting i maten som egentlig ikke er mat enn de gjorde i 1997 som var året de sammenlignet med.

      Fokuset var at endel skoler hadde kjøpt inn veggmonterte sprøyter til å stikke i barna når de fikk allergianfall, for å hindre dem i å dø.

      • Dette vet jeg ikke så mye om, men jeg er glad jeg ikke har noen nøttealergi…

      • Steinalderbrore

        Jeg skal ikke påberope meg noen ekspertstatus, men så vidt jeg har skjønt er det en misforståelse at peanøtter er nøtter. I følge wiki er «The peanut, or groundnut (Arachis hypogaea), is a species in the legume or » bean» family (Fabaceae).» Jeg har lest endel om dette, og mye av forskningen rundt steinalderdiett hevder at kroppen vår i utgangspunktet ikke er laget for å fordøye bønner, da de «beskytter» seg selv fra å bli spist gjennom såkalte antibeitestoffer. Det er skrevet mye om antibeitestoffer i korn (for eksempel her: http://tidsskriftet.no/article/1014409 ) men det er ikke like enkelt å finne stoff i forhold til bønner / belgfrukter (legumes). Pål Jåbekk har derimot skrevet om det her: http://fitnessbloggen.no/veien-til-god-helse-gar-gjennom-magen/
        Med andre ord, peanøttallergi er ikke en nøtteallergi. I tillegg er stort sett alt du ser av peanøtter stekt eller kokt i en olje som holder forferdelig lav kvalitet og kanskje er like usunn som bønnen (pea-nut) selv. Min oppfordring: velg andre nøtter, og spis dem ubehandlet eller bakt, unngå «roasted». God fredag!

      • Mine favorittnøtterer er Macadamia, pistasj, og paranøtter. Noen typer nøtter (f.eks. hassel og mandler) inneholder også slike antibeitestoffer, men mye av dette kan visst fjernes ved å la nøttene trekke i vann over natten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s